Jeg er en av dem som ikke er så flink til å gå til tannlegen. Iser det litt går det jo over etterhvert... Dette er jo som dere forstår ingen god teori. Så, siden jeg til tider må lære ting på den harde måten måtte jeg krype til korset i går og komme meg til tannegen.
I Oslo har man noen "få" tanneger å velge mellom og prisforskjellen er stor. Så spør man seg da, jo dyrere, des bedre kvalitet? Det er tross alt snakk om en som skal grave ned i tennene mine. Til slutt endte jeg opp med en tannlegepraksis som ligger på Grefsen. Veldig hyggelig og liten tannlegeklinikk, og en veldig hyggelig tannlege. Hun skjønte jeg hadde hatt vondt da hun puslet med tanna mi.
Jeg skal jo inrømme at det er ei stund siden sist jeg var hos tannlegen, den gang ting ikke kostet meg penger. Den hyggelige tannlegen sier at "Her må vi nok rotylle". I tillegg skulle jo den herlige tanna mi være vanskelig å jobbe med. 7 bedøvelser, der en gikk rett i nerva, og det gjorde fortsatt vondt. Jeg syns nesten synd på tannegen, tror hun ble litt oppgitt over at hun ikke fikk det til. Men å gå ti tannlegen er ingen billig afære. 4000 kroner. "Herlig", tenkete jeg "Der gikk de ekstra pengene man tjente seg opp i Desember. 4000 deilige (sure) kroner skal de ha for å rote litt i munnen min.
Det er helt villt! 4000 kroner for å fikse ei tann. Jeg syns det er helt sprøtt at tannhese ikke går under frikortsystemet. Tennene mine er jo en del av kroppen og er ikke de friske er jo ikke jeg frisk heller. Tenk om jeg hadde hatt to tenner som måtte rotfylles da? 8000 kroner for to tenner?! Tannegeskrekk har fått en helt ny mening.
Dette er noe å sette å dagsorden. Det er på tide at tannlegene kommer seg ned på jorda og tar seg betalt slik at Ola og Kari Nordmann har råd til å ha en god helse, også når det gjelder tenner.
onsdag 30. desember 2009
lørdag 26. desember 2009
Romjulsdrøm
"En skulle vøri fire år i romjul'n..." Slik starter Alf Prøysens vise. Når jeg nå titter ut av vinduet og ser på all den herlige snøen som har falt i løpet av natta, så skulle jeg nesten ønske at jeg var fire år igjen. Tidlig opp og ut og kaste seg rundt i snøen før en blir halt inn av mor eller far for å stelle seg til neste juleselskap. Nå er det tid for neste runde med familieselskaper. "Husk å takke for pakkene du fikk da..", mammas velkjente bemaning rett før vi skal entre inngangsdøra.
Jeg syns det er veldig hyggelig med familieselskaper, selvom man fortsatt blir satt ved barnebordet i en alder av 21. "Det må jo være noen som kan passe på de små.." Kanskje ser ikke den øvrige familien at de små er ikke så små lenger og klarer helt fint å passe seg selv. Men kanskje er jeg dømt slik som Ingrid Bjørnov til å sitte ved barnebordet til jeg er 35. Det er vel greit det, fordelen er at jeg fortsatt kan forsyne meg med så mye dessert jeg orker. For jeg er jo fortsatt et barn!
Det er mye med jula som er magisk, men er det er også mye med jula som er trist. Det er lett å la tankene vandre til familiemedlemmer som ikke lenger er med oss. I jula blir savnet etter forsterket med alt fokuset vi har på familie. I går når vi skulle gå hjem fra nok et familieselskap, gikk vi forbi kirkegården, og da kunne vi beskue alle de fine lysa som var tent bortover. Det var bare vakkert. Helt til min far kommer med kommentaren "Jøss! Se, det er seint på kveld og de ligger og leser.." Haha. For dokumentasjonens skyld skal det jo nevnes at det hadde vært et par akevitt til julemiddaggen og et og annet glass med vin til dessert.
Apropos det som er trist med jula. Nå som det er helligdager går alle disse reklamene for fattige barn, sykdommer og andre problemer i folks hverdag. Jeg syns reklamene er knall! Det opplyser ofte om et tema man ikke visste fantes. Men det er noen av reklamene som treffer meg mer enn andre, og det er de som handler om barn. Barn som vokser opp med vold, alkohol, seksuelle overgrep og så videre. Tenk på den jula de har. I frykt for hva som kommer til å skje denne gangen. Mange aviser har skrevet om at det er mange barn som gruer seg til jul, og det nettopp på grunn av at familiemedlemmer drikker. Jeg blir sint! Sint fordi dette er voksne mennesker som burde kunne ta ansvar for seg selv, og se at et barn ikke vil, eller har godt av å se sin mor eller far full julaften. Eller noen som helst annen dag, før de er gamle nok til det. Grr!
Det er viktig å bry seg, derfor vil jeg oppfordre folk, om du har en misstanke om at et barn blir missbrukt, eller opplever vold eller alkohol i hjemmet. Si i fra! Det er bedre å si i fra om en bekymring og det viser seg at det ikke var noen grunn til den, enn å sitte etterpå og vite at DU kunne gjort en forskjelle i det enkelte barns liv.
"Det er bedre å angre på det du gjorde, enn det du ikke gjorde"
Jeg syns det er veldig hyggelig med familieselskaper, selvom man fortsatt blir satt ved barnebordet i en alder av 21. "Det må jo være noen som kan passe på de små.." Kanskje ser ikke den øvrige familien at de små er ikke så små lenger og klarer helt fint å passe seg selv. Men kanskje er jeg dømt slik som Ingrid Bjørnov til å sitte ved barnebordet til jeg er 35. Det er vel greit det, fordelen er at jeg fortsatt kan forsyne meg med så mye dessert jeg orker. For jeg er jo fortsatt et barn!
Det er mye med jula som er magisk, men er det er også mye med jula som er trist. Det er lett å la tankene vandre til familiemedlemmer som ikke lenger er med oss. I jula blir savnet etter forsterket med alt fokuset vi har på familie. I går når vi skulle gå hjem fra nok et familieselskap, gikk vi forbi kirkegården, og da kunne vi beskue alle de fine lysa som var tent bortover. Det var bare vakkert. Helt til min far kommer med kommentaren "Jøss! Se, det er seint på kveld og de ligger og leser.." Haha. For dokumentasjonens skyld skal det jo nevnes at det hadde vært et par akevitt til julemiddaggen og et og annet glass med vin til dessert.
Apropos det som er trist med jula. Nå som det er helligdager går alle disse reklamene for fattige barn, sykdommer og andre problemer i folks hverdag. Jeg syns reklamene er knall! Det opplyser ofte om et tema man ikke visste fantes. Men det er noen av reklamene som treffer meg mer enn andre, og det er de som handler om barn. Barn som vokser opp med vold, alkohol, seksuelle overgrep og så videre. Tenk på den jula de har. I frykt for hva som kommer til å skje denne gangen. Mange aviser har skrevet om at det er mange barn som gruer seg til jul, og det nettopp på grunn av at familiemedlemmer drikker. Jeg blir sint! Sint fordi dette er voksne mennesker som burde kunne ta ansvar for seg selv, og se at et barn ikke vil, eller har godt av å se sin mor eller far full julaften. Eller noen som helst annen dag, før de er gamle nok til det. Grr!
Det er viktig å bry seg, derfor vil jeg oppfordre folk, om du har en misstanke om at et barn blir missbrukt, eller opplever vold eller alkohol i hjemmet. Si i fra! Det er bedre å si i fra om en bekymring og det viser seg at det ikke var noen grunn til den, enn å sitte etterpå og vite at DU kunne gjort en forskjelle i det enkelte barns liv.
"Det er bedre å angre på det du gjorde, enn det du ikke gjorde"
søndag 20. desember 2009
Den gode juletid
Nå er det fire dager igjen til jul, og siste rest av forbredelsene gjøres unna. Juletreet blir kjøpt, kakene blir bakt og de siste pakkene handles inn. Rundt forbi leker forventingsfulle barn og gleder seg til julenisse og gaver. Foreldrene pynter og synger julesanger, mens de forteller de minste om hva som kommer til å skje på selveste julaften. Snart vil lukta av juletre, peppekaker og andre julelukter bre seg i huset og lage en magisk stemning for de minste.
Dette høres ganske fantastisk ut, og mange er så heldige at de opplever nettopp dette. Dessverre gjelder ikke det alle. Det bor mennesker her i Norge som ikke har en slik jul. Det er folk som ikke har penger til å kjøpe inn alt julen bringer med seg. Alle pakkene, juletreet, maten, pynten, klærne. Eller kanskje livssituasjonen din gjør at du er uten et hjem. Da er det godt at det finnes mennesker som hjelper til med å lage en jul for dem også. Organisasjoner og andre som samler inn julegaver, penger og arrangerer en anderledes jul for de som ikke har muligheten til å få det til selv. Folk uten et sted å bo er ganske synlig i bybildet, hvertfall her i Oslo, men det finnes mennesker i vårt ganske land som fortsatt ikke får feire jul slik de en gang gjorde.
Kanskje er det en i blokka di, eller ei som bor lenger ut gata for deg. Mennesker som har mistet sine nære og kjære. De har blitt gamle, ektefellen døde for noen år siden, kanskje har de ingen barn, eller muligens har de ingen kontakt med dem, eller mulig har de gått bort også. Det må være en utrolig enom jul disse menneskene går i møte. Det er ingen å kjøpe julegaver til. Det finnes ingen å stelle i stand julematen til, kakene blir ikke bakt, for det er ikke lenger noen der til å sette pris på dem. Jeg spør meg selv hvor mange av disse menneskene kjenner jeg? Kjenner jeg noen som kommer til å sitte alene på julaften, uten noe sted å gå.
I jula handler det mye om familie. Det er da vi kal møtes, snakke om året som har gått, mimre over de som ikke lenger er med oss. Ellers i året er vi flinke til å bry oss om menneskene rundt oss, men i jula kan det virke som det opphører. Joda, vi kaster penger i gryta til frelsesarmeen, kjøper =Oslo og gir en ekstra slant til tiggeren i gata. Sånn vi skal føle oss litt bedre, og gi den berømte julegleden videre. Hva hjelper det når mange mennesker kommer til å sitte alene på julaften fordi det er familietid. Jeg vet at dersom jeg får vite at noen i min omgangskrets skal sitte alene på julaften, da skal de får være med og feire jule med meg. Jeg vil prøve mitt beste for at de også skal få den jula alle ser på film.
For noen dager siden sankket jeg med ei jeg jobber med, hun har bodd i norge i 6 år og begynner å kjenne kulturen vår. Særlig når det kommer til jul, for selv feirer hun ikke jul på grunn av religion. Hun sier at når det nærmer seg jul stresser vi, og når julaften kommer lukkes alle dører og folk blir borte fra gatene. Det er tomt og stille i byen. Hun har ingen å gå til, derfor jobber hun. Hun blir en av dem som får landet vårt til å gå rundt i disse julehøytider.
En ting til som forundrer meg med jula, er når alle leter etter denne julefølelsen. En følelse er ikke noe en kan finne ved å lete etter den, du må skape den selv. Gjør de tingene som gjør deg glad, ta det med ro, ikke stress. Du vil kanskje riste på hode og tenke at det er umulig å ikke stresse rundt jul. Dagens samfunn har altfor mange forventninger til jul. Da spør jeg; Hvorfor stresset de ikke i gamle dager da? Maten måtte lages for hånd, grisen måtte kanskje laktes, en skulle gå i kirka, det var mye høyere forventinger til hvordan ting skulle være, rent, presset, strøket, brettet. Julematen lå ikke klar i en Fjordlandpakke i disken, julegaven lå ikke ferdig innpakka i butikkvinduet. Det er på tide at folk får føttene ned på jorda. Det er ingen andre enn du som skaper din egen julefølelse, det er ingen som kommer til å servere den på fat for deg. Gå ut, gled andre, gi av deg selv, bak kaker, send julekort og si god jul til fremmede mennesker. Ta ansvar! Det er din jul det er nakk om.
Derfor;
God jul og godtt nytt år alle sammen! :D
Dette høres ganske fantastisk ut, og mange er så heldige at de opplever nettopp dette. Dessverre gjelder ikke det alle. Det bor mennesker her i Norge som ikke har en slik jul. Det er folk som ikke har penger til å kjøpe inn alt julen bringer med seg. Alle pakkene, juletreet, maten, pynten, klærne. Eller kanskje livssituasjonen din gjør at du er uten et hjem. Da er det godt at det finnes mennesker som hjelper til med å lage en jul for dem også. Organisasjoner og andre som samler inn julegaver, penger og arrangerer en anderledes jul for de som ikke har muligheten til å få det til selv. Folk uten et sted å bo er ganske synlig i bybildet, hvertfall her i Oslo, men det finnes mennesker i vårt ganske land som fortsatt ikke får feire jul slik de en gang gjorde.
Kanskje er det en i blokka di, eller ei som bor lenger ut gata for deg. Mennesker som har mistet sine nære og kjære. De har blitt gamle, ektefellen døde for noen år siden, kanskje har de ingen barn, eller muligens har de ingen kontakt med dem, eller mulig har de gått bort også. Det må være en utrolig enom jul disse menneskene går i møte. Det er ingen å kjøpe julegaver til. Det finnes ingen å stelle i stand julematen til, kakene blir ikke bakt, for det er ikke lenger noen der til å sette pris på dem. Jeg spør meg selv hvor mange av disse menneskene kjenner jeg? Kjenner jeg noen som kommer til å sitte alene på julaften, uten noe sted å gå.
I jula handler det mye om familie. Det er da vi kal møtes, snakke om året som har gått, mimre over de som ikke lenger er med oss. Ellers i året er vi flinke til å bry oss om menneskene rundt oss, men i jula kan det virke som det opphører. Joda, vi kaster penger i gryta til frelsesarmeen, kjøper =Oslo og gir en ekstra slant til tiggeren i gata. Sånn vi skal føle oss litt bedre, og gi den berømte julegleden videre. Hva hjelper det når mange mennesker kommer til å sitte alene på julaften fordi det er familietid. Jeg vet at dersom jeg får vite at noen i min omgangskrets skal sitte alene på julaften, da skal de får være med og feire jule med meg. Jeg vil prøve mitt beste for at de også skal få den jula alle ser på film.
For noen dager siden sankket jeg med ei jeg jobber med, hun har bodd i norge i 6 år og begynner å kjenne kulturen vår. Særlig når det kommer til jul, for selv feirer hun ikke jul på grunn av religion. Hun sier at når det nærmer seg jul stresser vi, og når julaften kommer lukkes alle dører og folk blir borte fra gatene. Det er tomt og stille i byen. Hun har ingen å gå til, derfor jobber hun. Hun blir en av dem som får landet vårt til å gå rundt i disse julehøytider.
En ting til som forundrer meg med jula, er når alle leter etter denne julefølelsen. En følelse er ikke noe en kan finne ved å lete etter den, du må skape den selv. Gjør de tingene som gjør deg glad, ta det med ro, ikke stress. Du vil kanskje riste på hode og tenke at det er umulig å ikke stresse rundt jul. Dagens samfunn har altfor mange forventninger til jul. Da spør jeg; Hvorfor stresset de ikke i gamle dager da? Maten måtte lages for hånd, grisen måtte kanskje laktes, en skulle gå i kirka, det var mye høyere forventinger til hvordan ting skulle være, rent, presset, strøket, brettet. Julematen lå ikke klar i en Fjordlandpakke i disken, julegaven lå ikke ferdig innpakka i butikkvinduet. Det er på tide at folk får føttene ned på jorda. Det er ingen andre enn du som skaper din egen julefølelse, det er ingen som kommer til å servere den på fat for deg. Gå ut, gled andre, gi av deg selv, bak kaker, send julekort og si god jul til fremmede mennesker. Ta ansvar! Det er din jul det er nakk om.
Derfor;
God jul og godtt nytt år alle sammen! :D
Abonner på:
Innlegg (Atom)