Tannlegen

Jeg er en av dem som ikke er så flink til å gå til tannlegen. Iser det litt går det jo over etterhvert... Dette er jo som dere forstår ingen god teori. Så, siden jeg til tider må lære ting på den harde måten måtte jeg krype til korset i går og komme meg til tannegen.

I Oslo har man noen "få" tanneger å velge mellom og prisforskjellen er stor. Så spør man seg da, jo dyrere, des bedre kvalitet? Det er tross alt snakk om en som skal grave ned i tennene mine. Til slutt endte jeg opp med en tannlegepraksis som ligger på Grefsen. Veldig hyggelig og liten tannlegeklinikk, og en veldig hyggelig tannlege. Hun skjønte jeg hadde hatt vondt da hun puslet med tanna mi.

Jeg skal jo inrømme at det er ei stund siden sist jeg var hos tannlegen, den gang ting ikke kostet meg penger. Den hyggelige tannlegen sier at "Her må vi nok rotylle". I tillegg skulle jo den herlige tanna mi være vanskelig å jobbe med. 7 bedøvelser, der en gikk rett i nerva, og det gjorde fortsatt vondt. Jeg syns nesten synd på tannegen, tror hun ble litt oppgitt over at hun ikke fikk det til. Men å gå ti tannlegen er ingen billig afære. 4000 kroner. "Herlig", tenkete jeg "Der gikk de ekstra pengene man tjente seg opp i Desember. 4000 deilige (sure) kroner skal de ha for å rote litt i munnen min.

Det er helt villt! 4000 kroner for å fikse ei tann. Jeg syns det er helt sprøtt at tannhese ikke går under frikortsystemet. Tennene mine er jo en del av kroppen og er ikke de friske er jo ikke jeg frisk heller. Tenk om jeg hadde hatt to tenner som måtte rotfylles da? 8000 kroner for to tenner?! Tannegeskrekk har fått en helt ny mening.

Dette er noe å sette å dagsorden. Det er på tide at tannlegene kommer seg ned på jorda og tar seg betalt slik at Ola og Kari Nordmann har råd til å ha en god helse, også når det gjelder tenner.