Da satte man igjen snuten mot Oslo etter en uke på tur. Først var det klassetur til Ål folkehøyskole og så en snartur hjem til Langesund. Det et som man sier, borte bra, men hjemme best.

Det var kanskje ikke vedens mest spennende sted å reise på klassetur. Folk forteller om klasseturer til Amsterdam, Polen, Kina og andre spennende steder. Jeg har nå lært at en skal ikke undervurdere vårt eget land. Ok, det et hverken varmt eller billig alkohol, men samhold kan skapes akkurat hvor som helst. Ål folkehøgskole er et sted for å skape samhold mellom døve, mellom hørende og døve, det skapes samhold i familier der det finnes døve eller foreldre som har fått et døvt barn. De som jobber der gjør en fantastisk jobb og jeg er utrolig glad jeg har fått et ørlite glimt av hva de gjør og hvilken betydibg de spiller.

Klassen har blitt bedre kjent og vi har tilegnet oss kunnskap vi ikke kunne fått andre steder. Vi har selvfølgelig også fått nye venner :) Og jeg må ikke glemme den utrolige utsikten! Som var helt magisk.



Flott, sant?

Det skal bli deilig å komme hjem <3

Fint

Av og til tror jeg veldig på tilfeldigheter med betydning. Jeg tror kanskje noen vil kalle det skjebnen. Men det syns jeg var litt drastisk.

I går traff jeg lukten din og i dag møtte jeg deg. Og det var fint. For jeg har savnet deg. På en ikke skummel måte.

Det er omtrent alltid fint.

Hvertfall i dag :)


- Posted using BlogPress from my iPhone

Du var i mine tanker

Du var i mine tanker
i dag.

Du er ofte det.

Som oftest smiler jeg
og begynner å le,
men av og til
hender det jeg gråter.

I dag smilte jeg
med savn
i hjertet.

For selv om vi lever
i samme by,
er du så langt, langt borte.

Hvor ble det av deg?

En gammel sang

Vi bærer alle med oss en slags gammel sang, som er meningssfull. Man har sanger som gjør en lykkelig, og man har sanger man helst vil gråte av. Sanger som gjør vondt. Og samme er det kanskje i film, man har temar og enkelte scener som rører oss mer enn andre. For noen er det kanskje når noen dør, eller om det er et nytt liv som kommer til. Eller er det kanskje da to gamle flammer finner hverandre igjen.

Jeg skal innrømme at jeg blir veldig lett rørt. Enkelte tv-serier gir meg alltid tårer i øynene, Greys Anathomy for eksempel. I dag ble jeg sittene å se på McGyver, og til min overraskelse ble jeg sittenede med en klump i halsen. McGyver er på en måte ikke den serien som er laget for å folks følelser sving.

Disney er jo et annet eksempel som kan bringe frem tårer. Alle har sett "løvenes konge". Og jeg gråter hver gang scenen mellom Simba og Skar kommer. "Løp Simba, og kom aldri tilbake igjen!" Hvor mange har ikke sittet med tårene i øya da?

Så rett og slett er film og sanger en fin måte å få ut frustrasjon og innestengte tårer.

Ja til det som rører oss.




Dette er en sang som gjør vondt.

GODT NYTT ÅR!

Da var vi 30 minutter inne i det nye året. Et nytt ti-år.

Takk for det gamle alle kjente og kjære.
Takk for alle de gangene vi lo, de gangene vi gråt, de gangene vi var fulle og de gangene vi var endru. Takk for da vi lo av rare folk, da vi sammen var fasinerte. Takk for de små gledene, og de store. Takk for alle diskusjoner, alle gode ord, alle råd, og ikke minst alle de fine oplevelsene!

Takk til dere som var en del av mitt liv i 2009!
Og velkommen til dere som skal henge med i 2010 :)

Nyttårsklem :D