Vi bærer alle med oss en slags gammel sang, som er meningssfull. Man har sanger som gjør en lykkelig, og man har sanger man helst vil gråte av. Sanger som gjør vondt. Og samme er det kanskje i film, man har temar og enkelte scener som rører oss mer enn andre. For noen er det kanskje når noen dør, eller om det er et nytt liv som kommer til. Eller er det kanskje da to gamle flammer finner hverandre igjen.
Jeg skal innrømme at jeg blir veldig lett rørt. Enkelte tv-serier gir meg alltid tårer i øynene, Greys Anathomy for eksempel. I dag ble jeg sittene å se på McGyver, og til min overraskelse ble jeg sittenede med en klump i halsen. McGyver er på en måte ikke den serien som er laget for å folks følelser sving.
Disney er jo et annet eksempel som kan bringe frem tårer. Alle har sett "løvenes konge". Og jeg gråter hver gang scenen mellom Simba og Skar kommer. "Løp Simba, og kom aldri tilbake igjen!" Hvor mange har ikke sittet med tårene i øya da?
Så rett og slett er film og sanger en fin måte å få ut frustrasjon og innestengte tårer.
Ja til det som rører oss.
Dette er en sang som gjør vondt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar