Da satte man igjen snuten mot Oslo etter en uke på tur. Først var det klassetur til Ål folkehøyskole og så en snartur hjem til Langesund. Det et som man sier, borte bra, men hjemme best.

Det var kanskje ikke vedens mest spennende sted å reise på klassetur. Folk forteller om klasseturer til Amsterdam, Polen, Kina og andre spennende steder. Jeg har nå lært at en skal ikke undervurdere vårt eget land. Ok, det et hverken varmt eller billig alkohol, men samhold kan skapes akkurat hvor som helst. Ål folkehøgskole er et sted for å skape samhold mellom døve, mellom hørende og døve, det skapes samhold i familier der det finnes døve eller foreldre som har fått et døvt barn. De som jobber der gjør en fantastisk jobb og jeg er utrolig glad jeg har fått et ørlite glimt av hva de gjør og hvilken betydibg de spiller.

Klassen har blitt bedre kjent og vi har tilegnet oss kunnskap vi ikke kunne fått andre steder. Vi har selvfølgelig også fått nye venner :) Og jeg må ikke glemme den utrolige utsikten! Som var helt magisk.



Flott, sant?

Det skal bli deilig å komme hjem <3