How to save a life..

Venner er en av de tingene som er viktigst her i verden. Jeg er heldig som kan si at jeg har opp til flere venner. Ikke alle bor der jeg bor, og andre er veldig langt unna. Det finnes venner jeg savner, det finnes venner man en gang hadde, bekjente man gjerne skulle vært venner med og ikke minst de vennene som er med på å ta del i hverdagen her og nå.

Det er en merkelig følelse å tenke på hvordan sosiale relasjoner endrer seg. Kanskje er dette mest tydeig når man er ung, fordi man stadig skifter miljø. På få år skifter det mellom videregående, høyere utdanning, flytting hjemmefra, kanskje velger man å bo et år i utlandet, eller engasjerer seg i en organisasjon. Mennesker er som kjent sosiale vesen og jeg er i hvertfall avhengig å ha mennesker rundt meg.

Sammen med spesielt gode venner har man sine spesielle ting. Jeg har en slik venn, og selv om det går lang tid mellom hver gang vi snakker eller er sammen har ikke det noe å si. Det er godt med en sånn venn.

Where did I go wrong, I lost a friend
Somewhere along in the bitterness
And I would have stayed up with you all night
Had I known how to save a life

Denne sangen får meg alltid til å tenke på min venn. Og jeg blir alltid litt vemodig. For jeg savner han. Veldig.

Takk <3

Kunst

- Posted using BlogPress from my iPhone

Var ting bedre før? Del 1

Jeg hadde en spennende samtale med en kollega i går. Den handlet om når ungene er gamle nok til å være hjemme alene.

Her er det helt klart flere faktorer som spiller inn. Hvor modent er barnet, er det småsøsken som også skal passes og hva er tidsperspektivet.

Jeg kan ikke si med sikkerhet, men jeg tror jeg og lillebror fikk være hjemme alene en timestid når jeg var rundt åtte år. Dette nevnte jeg for min kollega, noe hun ikke ville gjøre med egne barn. Da jeg spurte hvorfor var argumentet at det i dag er flere "gærne menn".

Er det sånn? Er det flere overgrep mot barn nå enn før? Er det flere barn som blir kidnappa eller blir utsatt for andre upassende ting?

Jeg husker godt at mamma og pappa satte meg på flyet til Vadsø når jeg var 8. Jeg skulle reise alene for å besøke tante Lise. Kjempe spennende! Med eget skilt rundt halsen med "jeg reiser alene" og sete fremst i flyet var dette toppen. Er det blitt sånn i dag at det er mer utrygt for barn å reise alene enn det var før?

Hm. Dette må grubles over.


- Posted using BlogPress from my iPhone

I boks

Huset. Det er blått og har veranda og peis.

Når jeg ligger i senga og ikke får sove forestiller jeg meg alt det fine man kan gjøre. Utepeis, boblebad masse hyller med bøker og, ja... Dette blir utrolig spennende! :D

Først skal det males. Jeg skal forsøke å lage en lite oppussingsblogg fremover. Da kan dere følge med på det som skjer.

Så, Kattfotveien 3, 3970 Langesund. Der bor vi! <3

Sko

Noen er mer intressert i sko enn andre. Jeg er ikke den som kjøper flest sko, men jeg syns det er veldig spennende å se folk sette dem fra seg på underlige steder. Snø, sommer, støvler her er det ingen hindring.

.

Jeg fårstår meg lite på folk som vil sette fra seg gummistøvler i snøen. Gikk de barbeint hjem?

Fasinerende syns jeg!

Lue

Redd

Jeg tror mange mennesker er redde. Noen vil kanskje forsøke å påstå at de ikke er redde for noen ting, men selv de er redde for noe. De har kanskje ikke oppdaget det enda. Jeg forsøkte å finne en ting alle er redd for, og først trodde jeg at alle er redde for å miste noen de er glad i. Så kom jeg til å tenke at det ikke stemmer. Fordi ikke alle mennesker i verden har noen å være glad i, og noen mennesker klarer ikke være glad i noen. Kanskje er det akkurat det de er redde for, det å være glad i noen.

For det kan være ganske skummelt å være glad i noen. Jeg tror kanskje det er noe av det skumleste i verden. De følelsene som bygges mellom to individer er ganske spesielle. Det er kanskje ikke det at de blir glad i noen, men det at man kan miste dem. Eller de kan forvinne, bli din fiende, eller kanskje en er redd for at de skal ta vennene dine. Det kan være skummelt å fortelle ting som gjør deg sårbar. Jeg mener at uten venner kan verden bli et ganske skummelt sted. Jeg tror mange også er redd for kjærligheten, ikke bare det å bli glad i noen, men den vedvarende kjærligheten man kan ha for en spesiell person. Jeg tror mange flykter fra den uten egentlig å vite om det. Mange vil si at kjærlighet er nødvendig for å være lykkelig, og hvem vil ikke det? Kanskje er det noen som er redde for lykken også. Redd for hva den bringer med seg.

Noen kan bli redd for å være alene. Særlig når det er mørkt. Kanskje ikke for selve mørket, men det man ikke ser. Det som kan befinne seg i mørket. Når det først er mørkt, sånn skikkelig mørkt, da kan det nesten være skummelt å slå på lyset. For en vet ikke helt hva som vil være der når en tenner lampa. Kan man også redd for lyset også?For når det er lyst, blir man liksom litt sårbar. Da kan en bli sett, og noen ganger vil man ikke bli sett. Da er det trygt og godt i mørket. Det er litt rart at man kan være redd og trygg i mørket.

Det finnes mange typer frykt, og mange ting å være redd for. Siden alle er forskjellige vil alle ha forskjellige ting de er redde for.

Jeg ligger ofte og er redd. Redd nedi senga.. Aller mest er jeg redd for å bli redd.

Da var det endelig klart for ferie :) Vi skal først noen dager til Gøteborg før vi setter snuta mot Trøndelag og Soknedal.



Den ene er min og den andre er Daniel sin. Jeg undrer på hvem som eier hvilken koffert? ;)


Mat på Peppes. En utrolig koselig servitør!


Er man på buffet, så er man på buffet ;)

Nå koser vi oss med hver vår pils og venter på at ferja til Strømstad skal legge fra kai.

Ship o'hoi! :D

- Posted using BlogPress from my iPhone

Location:Storgata,Bamble,Norge

Fisking

Daniel og jeg tok oss turen inn til Rørholdtfjorden. Det er ganske fint å ha en kjæreste som jobber med kart. Han vet om steder jeg aldri har vært. Slik som dette. Vi kjørte ganske langt inn i "Bambleskauen" og der var det et lite badested med benk, strand og stupebrett. Stedet var veldig fin i kveldsola. Dessverre hadde vi ikke tatt med oss badetøy (teit), men vi så noen fisk hoppe og tok frem stanga for å se om noen ville bite.

Øya som dere ser på bildet er der Farmen skal være i år, for dem som syns det er spennende. Jeg syns det er litt stas at det skal arrangeres et sted nærme der jeg bor, selvom jeg syns at farmen har blitt dårligere med årene. Altfor mye fokus på intriger. Det var spennende når vi fikk se hvordan de gjorde ting, og de faktisk arbeidet skikkelig og ikke bare saboterte for hverandre. Kanskje det blir bedre i år?

Når man er på fisketur trenger man en god porsjon med tålmodighet, riktig sluk og helst litt selskap. Tålmodighet er jeg ikke veldig kjent for å ha, og riktig sluk tviler jeg på at vi hadde, men godt selskap hadde jeg i det minste. Vi så fisken hoppa, kasta snøre etter, men beit fisken?  Neeida...!

Her har dere bilde av fisken.. Vi ikke fikk ;)

Selvom min tårmodighet ikke er av den store, var fiskeren selv like fornøyd ;) 














Dette er helt klart et sted å anbefale! Kjempe koselig, og fri for kystens kjørlige vinder.

God sommer! :D

Søndag

Jeg er altfor dårlig til å skrive innlegg i bloggen min. Det skal jeg forsøke å gjøre noe med.

Jeg tenkte jeg skulle legge meg på balkongen min og sove i sola, med dessverre måtte jeg gi tapt. Jeg holdt på å blåse vekk. Så jeg lurer, når kommer denne sommeren alle går og venter på. Det er kaldt! Kanskje har værgudene tatt ferie litt tidlig, og de har fått seg en vikar som ikke virker... Jeg syns i hvertfall det er på høy tid at det blir varmt nok så jeg kan legge meg i Steinvika de dagene jeg har fri.

Steinvika er min barndomsstrand. Der har jeg fiska hundetalls krabber, lært meg å svømme, hoppa fra stupebrettet og ikke minst, lekt på undevannsskjæret. Hvem har ikke stått på stupebrettet og ropt på mamma som skal se. Det måtte et par mageplask til før man fikk til stupinga. Fremdeles ser jeg med beundring på de som stuper fra 5 meteren. Jeg nøyer meg med å hoppe, det gir nok sug i magen. For de tøffe har man 10 meteren å hoppe fra, men det er kanskje det man blir for gammel til?

Nå skal jeg snart få satt i gang med båtførerprøven. Bestefar har kjøpt en båt som barnebarna får bruke, men så er det denne "dumme" loven som hindrer meg i å ta en tur. Så det er bare å sette seg ned. Det skal bli deilig å komme seg en tur på vannet!

Nå venter jeg bare på at kjæresten skal komme hjem fra mannsangtur, så kan endelig søndagen bli perfekt! :) <3

Langesund

Langesund er en liten kystby med ca 6000 innbyggere, og det heter at alle kjenner alle. Altså en ganske stor kontrast fra Oslo. Jeg skal innrømme at det blir litt rart, men mest av alt skal det bli deilig. Deilig å komme hjem.

Etter tre år i Oslo skal jeg altså flytte. Det har vært tre flotte år jeg har hatt her inne, og jeg fått møte mange fantastiske mennesker. Men nå setter jeg altså kursen hjemover. Jeg kommer til å savne alle vennene mine, med dere er hjertelig velkommen på besøk! Det skjer artige ting i Langesund og ;)

Jeg vil takke alle de menneskene som har vært med på å berike livet mitt her inne. Takk for alle klemmene, takk for alle festene og takk for alle de fine orda! Noen av dere har endret meg, andre har gitt meg motivasjon og ideer. Noen spesielle har sneket seg inn i hjertet mitt. Takk. Takk for øl'en vi drakk, pizzaen vi spiste, timene vi satt oppe og snakket. Takk for turene vi hadde på Luna, takk for alle seminarene og ikke minst, takk for alle de herlige diskusjonene!

Nå skal jeg ta en annen vei, og det blir spennende. Jeg skal flytte inn i en ny leilighet og i den skal verdens beste kjæreste flytte inn i om ikke lenge. Til høsten skal jeg studere barnevern i et flerkulturelt perspektiv, og det blir moro!
Så nå mangler bare sommer'n! :D

Et skryte innlegg...

ADVARSEL: Dette innlegget inneholder sterke refleksojer.

Jeg har en lillebror. Nå er han kanskje ikke så liten lenger, men jeg er fortsatt eldst. Det er 3 år i mellom oss, noe som ikke merkes like godt nå som vi blir eldre. Og det er en fin ting. Endelig er vi på samme frekvens igjen.

Lillebror er russ i år. Og det er litt rart. Jeg var russ i fjord, litt forsika pga organisasjons-moro. Men. Han ble valgt til russerevysjef. Nå ligger det kanskje litt i blodet vårt, men uansett syntes jeg det var utrolig tøfft! Han har gjort en kjempe jobb, sammen med alle de som er med på årets revy.

Jeg kommer nettopp derfra, russerevyen; La russ være russ. Fortsatt sitter smilet klistra til ansiktet. For en utrolig bra revy!! De har virkelig jobbet hart. Gode tekster, gode poeng og ikke minst, flinke russ på scenen. De var knall gode og leverte et forrykende show.

Så jeg vil si; jeg er utrolig stolt av Bjørn Emil. Så stolt at hjertet holder på å sprekke! Han er den beste lillebroren som finnes? Og han er knall flink i det han gjør.

Glad i deg vesle mann! <3

Klem fra storesøster.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Kjærleiken

På nytt har jeg tort å kaste meg ut i det. På nytt har jeg tatt sats og hoppet. På nytt er det noen som har kapret meg. Jeg kan kjenne at kroppen min sitrer av spenning og utålmodighet. Lengselen etter å være nær hele tiden, som en rus, abstinensen som kommer når det har gått for lang tid sien sist man så hverandre. Det som før var skummelt, blir bare barnematen. Jeg har fått meg kjæreste!

En trønder, Daniel. Ja, han er mann. Nei, jeg har ikke blitt heterofil over natta. Ingen har omvendt meg. Jeg har bare ikke vært så homofil som det har sett ut som. Dessverre er samfunnet laget slik at mange har behov for båser å putte folk inn i, jeg er min egen bås. Mette-båsen, og her er det plass til alle! Mamma sier at jeg er født med et for stort hjerte, og kanskje er det noe med det. Jeg er bare glad i folk, enkelt og greit. Og så vidt jeg vet er mannfolk og kvinnfolka de finete folka jeg vet om! ;)

Nå skal jeg hjem til Langesund og ha en hyggelig helg med familie, venner og ikke minst, verdens beste kjæreste! :D <3

Æ e no gla' i dæ, schø!

Thailand

Da er den store dagen her og vi er endelig på vei til thailand. Umenneskelig tidlig om morran er vi kommet oss til Torp. Nå er det bare å vente på at flyet til kjøbenhavn skal gå.

For de som ikke har fått det med seg (hvis det er overhodet mulig?) så skal familien min og jeg, bestående av mamma, pappa og Bjørn Emil, på tur til Thailand. Bestemor og bestefar har vært så fantastisk snille at de har spandert en tur på oss. De er der nede tre måneder i året og nå skal vi endelig ned å se alt vi har sett på bildene! Dette blir knall!

Vi har husket pass, kort og billetter ;) Da kan resten være glemt...

Jeg gleder meg utrolig til å komme ned i varmen og få et deilig avbrekk på vinteren. Sol, varme og mye god mat. Om 24 timer ligger jeg på stranda med en tequila sunrise i handa. Ah!

Vi et godt på vei. Mamma har alt blitt kroppsvisitert. Så nå kan alle på flyet være trygge. Dessverre ble ikke dette avbildet. Jeg lover bedre oppfølging i fremtiden!

Til alle dere der hjemme, kos dere med vinteren! ;)



- Posted using BlogPress from my iPhone

Da satte man igjen snuten mot Oslo etter en uke på tur. Først var det klassetur til Ål folkehøyskole og så en snartur hjem til Langesund. Det et som man sier, borte bra, men hjemme best.

Det var kanskje ikke vedens mest spennende sted å reise på klassetur. Folk forteller om klasseturer til Amsterdam, Polen, Kina og andre spennende steder. Jeg har nå lært at en skal ikke undervurdere vårt eget land. Ok, det et hverken varmt eller billig alkohol, men samhold kan skapes akkurat hvor som helst. Ål folkehøgskole er et sted for å skape samhold mellom døve, mellom hørende og døve, det skapes samhold i familier der det finnes døve eller foreldre som har fått et døvt barn. De som jobber der gjør en fantastisk jobb og jeg er utrolig glad jeg har fått et ørlite glimt av hva de gjør og hvilken betydibg de spiller.

Klassen har blitt bedre kjent og vi har tilegnet oss kunnskap vi ikke kunne fått andre steder. Vi har selvfølgelig også fått nye venner :) Og jeg må ikke glemme den utrolige utsikten! Som var helt magisk.



Flott, sant?

Det skal bli deilig å komme hjem <3

Fint

Av og til tror jeg veldig på tilfeldigheter med betydning. Jeg tror kanskje noen vil kalle det skjebnen. Men det syns jeg var litt drastisk.

I går traff jeg lukten din og i dag møtte jeg deg. Og det var fint. For jeg har savnet deg. På en ikke skummel måte.

Det er omtrent alltid fint.

Hvertfall i dag :)


- Posted using BlogPress from my iPhone

Du var i mine tanker

Du var i mine tanker
i dag.

Du er ofte det.

Som oftest smiler jeg
og begynner å le,
men av og til
hender det jeg gråter.

I dag smilte jeg
med savn
i hjertet.

For selv om vi lever
i samme by,
er du så langt, langt borte.

Hvor ble det av deg?

En gammel sang

Vi bærer alle med oss en slags gammel sang, som er meningssfull. Man har sanger som gjør en lykkelig, og man har sanger man helst vil gråte av. Sanger som gjør vondt. Og samme er det kanskje i film, man har temar og enkelte scener som rører oss mer enn andre. For noen er det kanskje når noen dør, eller om det er et nytt liv som kommer til. Eller er det kanskje da to gamle flammer finner hverandre igjen.

Jeg skal innrømme at jeg blir veldig lett rørt. Enkelte tv-serier gir meg alltid tårer i øynene, Greys Anathomy for eksempel. I dag ble jeg sittene å se på McGyver, og til min overraskelse ble jeg sittenede med en klump i halsen. McGyver er på en måte ikke den serien som er laget for å folks følelser sving.

Disney er jo et annet eksempel som kan bringe frem tårer. Alle har sett "løvenes konge". Og jeg gråter hver gang scenen mellom Simba og Skar kommer. "Løp Simba, og kom aldri tilbake igjen!" Hvor mange har ikke sittet med tårene i øya da?

Så rett og slett er film og sanger en fin måte å få ut frustrasjon og innestengte tårer.

Ja til det som rører oss.




Dette er en sang som gjør vondt.

GODT NYTT ÅR!

Da var vi 30 minutter inne i det nye året. Et nytt ti-år.

Takk for det gamle alle kjente og kjære.
Takk for alle de gangene vi lo, de gangene vi gråt, de gangene vi var fulle og de gangene vi var endru. Takk for da vi lo av rare folk, da vi sammen var fasinerte. Takk for de små gledene, og de store. Takk for alle diskusjoner, alle gode ord, alle råd, og ikke minst alle de fine oplevelsene!

Takk til dere som var en del av mitt liv i 2009!
Og velkommen til dere som skal henge med i 2010 :)

Nyttårsklem :D